Schtine

Blogg.no

2009-04-09T15:22:00.000-07:00

Jada. Nå har jeg flyttet bloggen til blogg.no. Grunnen er vel så enkel som at blogspot ikke har samme mulighetene som blogg.no har. Når man legger inn bilder på blogspot fyker jo teksten over alt, og man må fikse på alt hele tiden, og ja, det blir mye stress. Kaaanskje jeg flytter over til blogspot igjen, om blogg.no blir for komplisert for min fantastiske hjerne. (:

Linken til den nye bloggen min er så enkel som; http://www.schtine.blogg.no/ :)

2009-04-02T23:10:00.000-07:00

Nå er det bare 4 timer igjen til ferie. Endelig! Jeg sitter i norsktimen og norsklæreren prøver desperat og lære oss gammelnorsk. Heitur Pottur ur. Jeg hater gammelnorskur ur. :)

Nå har jeg endelig fått ræva i gir og ryddet opp i filene på pcen. Var vel ikke lenge før heile dritten kræsja, så mye dritt hadde jeg på den. Tenkte jeg kunne slenge inn noen av bildene jeg fant, rett og slett fordi jeg har veldig lite og blogge om for tida.

Først og fremst skal jeg skryte av at jeg ryddet badet for noen uker sida. Og da mener jeg virkelig rydde! Jeg ryddet skapet under vasket, den kommode-lignende saken bak dusjen (som du ikke ser på bildene), og resten av badet. Jeg var faktisk så stolt at jeg måtte ta før og etter bilder. (:

Jam. Et bilde fra da jeg og Victoria møkket paddocken til Pia etter at hun hadde reist. Noen som kan gjette hvor mange trillebårer vi måtte tømme? Et lite hint; det er et tosifret anntall. :)
Takk og lov for at Axel kom og hjalp oss, ellers hadde vi stått der i to dager og litt til..

Hellemyr er en merkelig plass. Og merkelige plasser trenger merkelige mennesker. Jeg og Victoria fant et lite utskudd som stod i et tre og klippet greiner uten problemer. :]

Haha. Her gir jeg og Vicci traumer til den lille rattusen hennes. Det er forresten katten min, Tussi, som forresten ser veldig sulten ut. (:

Aawh! Et bilde av Inga som jeg fant for litt sia. Se så søt :D

Et bilde av Vicci, da hun ryddet hele rommet til søsteren mens jeg satt og gjorde ufornuftige ting.

Noen linseluser som også ville leke like kul som Vicci da jeg tok bilder av henne i byen. (:

Tror dette var turen med Malin opp til Ruben. :)

Jeg hater 1.april.

2009-04-02T05:10:00.000-07:00

Som vanlig ble jeg lurt igjen dette året også. Denne gangen var det Marte som fikk meg til å tro at hun hadde fått syfilis. Jeg gikk rett på, og tilbød meg til og med å være med henne til legen. Så takk, Marte, for at du fikk meg til å bli bekymret og et nervevrak. :)<3 Resten av dagen bestemte jeg meg for at uansett hva folk sa, måtte de si det igjen 2.april for at jeg skulle tro på dem.

Nå har vi begynt på nytt prosjekt igjen. Begynner å bli ganske lei av alle prosjektene, men denne gangen skulle bli annereldes. Vi skal lage multimedia loops som omhandler kontroversielle temaer som ofte omhandler ungdom som narkotika, alkohol, seksualitet, psykiskelidelser etc. Filmene skal settes sammen til en loop som blir spilt på de forskjellige scenene i byen under kulturnatta. Noen av disse er Sørlandets kunstmuseum, frk. larsen og Kick. Kulturnatta er 25. April for de som ikke hadde fått med seg det.

Jeg valgte å jobbe alene, siden jeg ikke skal være utplassert de to neste ukene etter påskeferien. Temaet ble ensomhet. Mange ungdommer kan kanskje ha mange venner, men man kan likevel føle seg ensom, selv i en stor mengde. Jeg har satt sammen tre strofer, eller dikt om man kan kalle det det, som jeg skal lese opp. I mellomtiden illustrerer jeg med bilder og lyder. Vanskelig å forklare, men legger nok filmen ut her når den er ferdig. Som vanlig skal Victoria stå modell for meg, men denne gangen trenger jeg nok litt fler modeller. Så om det er noen som melder seg frivillig, er det bare å hyle ut. Nå er jeg hjemme og redigerer. Jeg er ferdig med replikkene og lydeffektene, og ferdig med å sette dem sammen. Så nå er det bare å få tatt bildene. Heldigvis har jeg to uker på meg etter ferien, så har ikke akkurat noe hastverk.

I påskeferien skal jeg, Axel, mamma og Arild (kjæresten) dra til Atløy for å besøke mormor og morfar. Vi reiser klokka 5 på morgenen, og må sitte i bilen i alt fra 10-14 timer, avhengig av pauser osv. En liten nedtur var at jeg fant ut at det var ikke bare vi som skulle være hos mormor, men også fetterene mine på 10 og 5 (tror det var noe sånt alderen var..). Og de kommer sikkert til å ta livet av meg. De griner for ingenting, de slår og biter og litt av hvert. Så det kan bli en heftig påske. Håper bare de ikke er så ille som de har vært før. For jeg orket så vidt èn helg med de. Hvordan i huleste skal jeg klare en hel uke!?
Skal dere noe festlig i påska?

Notte Sento

2009-03-24T16:45:00.000-07:00

Jeg må bare legge ut denne filmen. Fant den på en bloggside, som jeg desverre har mistet linken til nå. Filmen består av over 4500 bilder som er satt sammen til en film. En kortfilm som definitivt er verdt å se. Beautiful. <3

Uddiser & foto

2009-03-24T13:20:00.000-07:00

I dag lekte jeg med Victoria. Vi dro til byen, og jeg fikk endelig somlet meg til å bestille time hos optiker. Jeg skal der på torsdag, og jeg håper jeg kommer brilleløs ut derfra. Etterpå dro jeg og Vicci på H&M og somsa litt der, før vi tok bussen hjem til henne. Så søt som hun er, lagde hun vårruller til meg, men det endte med at jeg fikk en hamburgerskive uten brød eller noen ting, for vårrullene smakte ikke som ordentlig vårruller. Vi glodde litt på MTV, før begge sovnet under "Room Raiders". Fler som følger med på MTV? Hva ser dere på? Da vi endelig våknet igjen, skulle Victoria på trening. Så vi tok følge til bussen.

Jeg skal aldri, aldri, aldri ta 01 bussen hjem klokka åtte om kvelden. Da samler nemlig Burger King/Mc Donalds uddisene (utlendingene) seg på bussen og skal til byen for å henge. Jeg og Victoria gikk på bussen ved Rona, og satt oss nesten bakerst, hvor tre uddiser satt på samme rad som oss. De lagde noen merkelig lyder, men hva forventer man av sånne som ser ut som de har blitt voldtatt på hodet? Jeg satt å snakket med Victoria, da jeg plutselig kjenner noen som drar i snora på jakka mi. Jeg snur meg, og der sitter den styggeste tyrkeren jeg noen gang har sett. Vi snakker bollesveis med bleket tupper og shava fra ørene og ned. Jeg spurte hva de ville, og så sier tyrkere: "Sett deg her." og peker på setet ved siden av seg. Jeg overser han, og snur meg tilbake til Victoria. Men sånn som uddiser ofte er, ga de seg ikke. De snakker til oss igjen, og jeg snur meg mot de. - Hva er det dere vil? spør jeg. Så sier han fyren som sitter bak tyrkeren at han tyrkeren skal spørre meg om noe. Så spør han meg om akkurat det samme, om jeg vil sitte ved siden av han. Denne gangen klapser han på setet, før han sier: "eller her" og klapser seg på lårene. - Du er er stygg, sier jeg og snur meg igjen.

De gir seg ikke, og nå begynner han og blunke og lage trutmunn til meg. - Skal du ha penger så du kan gå til frisøren? spør jeg og smiler, før jeg snur meg mot Victoria igjen. Resten av turen plystrer de og prøver å få oppmerksomheten vår, og da vi skal av, reiser jeg meg og fyren grabber meg på ryggen. Jeg snur meg og ser dumt på han, men så IQ-sperra han er, ser han bare dumt tilbake på meg. Jeg tar bagen til Victoria, og veska mi og bestemmer meg for å komme meg så langt vekk fra tyrkeren som mulig. Hun foran oss syns tydeligvis dette var en morsom opplevelse, for hun satt å ristet som bare det. Jaja, da har vi sikkert underholdt noen denne kvelden også. :)

Jeg er helt ferdig med prosjektet, noe som egentlig kom som et sjokk. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å rekke å bli ferdig, siden jeg var borte i tre dager. Men jeg fikk det til, på en måte, og får bare at bildene blir okey nok. Legger de ut her, og setter veldig gjerne pris på kommentarer. :)

Fotoprosjekt

2009-03-19T12:44:00.000-07:00

Nå har vi foto på skolen, og vi fikk i oppgave å ta 8 bilder av et selvvalgt tema. Jeg ante ikke hva jeg skulle velge, så mamma kom med forslaget "Vår". Joda, veldig fint tema det, helt til jeg fant ut at våren ikke har kommet til Kristiansand enda. Så da sliter jeg jo, littegrann... :)

I dag var jeg, Victoria, Inga og Charlotte i baneheia. Vicci kom på idèen at hun kunne gå utti vannet mens hun hadde på seg en kjole. Riktig nok kom hun på idèen før hun kjente på vannet og skjønte at det bare var 0 grader. Men så tøff som Vicci-pikkien er, strippa hun i stampe 3 og skiftet til kjolen sin. Bildene ble råkule, men stakkars Viggen skalv og frøs etterpå. Jeg tror jeg skal bruke dette fantastiske mesterverket, hvis ikke bruker jeg det bildet som er under her. Hvilket syns dere passer best? Temaet er jo vår, så jeg syns det var fint når hun lo. Men jeg klarer ikke bestemme meg. Hva syns dere? Takk Vicci, for at du stilte opp. <3>

Jeg tok også noen bilder av endene som var der, og et tre, så da har jeg tre brukbare bilder. Må høre med læreren hvilke bilder jeg faktisk kan bruke. Gjerne kommenter bildene. :)

Inga ga en stakkars and en halv scones, så den omkommer nok i løpet av en dag, akkurat som den døde fisken vi fant. Dessuten fant vi et skilt hvor det stod "Vennligst ikke mat fuglene i 3. stampe". Derfor måtte vi jo bare ta et bilde. Etter den heftige badinga, fant vi en død fisk i vannet ved siden av 3. stampe. Victoria poket den med en pinne, og vi gikk videre til lekeplassen. Der gikk det heftig for seg skal jeg si. Først tryna Inga av en leketing, og.. vel.. bilder beskriver mer enn ord, så enjoy. :)

Inga med endene.

... Trenger jeg si mer?

Ingen forklaring er vel nødvendig her heller...?

Her faller Inga av :)

Panikkanfall og heisproblemer

2009-03-12T01:46:00.001-07:00

For omtrent 30 minutter siden fikk jeg gjenopplevet min skrekk for heis. Jeg, Simen og Marte skulle på Rema. Det snødde så mye, så vi fant ut at vi heller skulle ta heisen opp. You know, mediaslappfiser. Jeg gikk uvitende inn i blikkboksen og ante fred og ingen fare. Og plutselig finner heisen ut at den skal stoppe.

Jeg hyler noe nervøst, og noe bare for kødd, for jeg skjønte ikke først at vi faktisk satt fast. Da jeg faktisk skjønte at heisen hadde stoppet, da begynte jeg iallefall å hyle. Og Simen og Marte begynte å skratt le. Jeg hylte bare enda mer og da vi tydeligvis var nede i kjelleren (jeg vet ikke helt, for jeg var desorientert), så åpna døra seg to cm. Da fikk jeg panikk igjen, men døra gikk opp. "Skal du ut?" spør Simen, mens jeg klamrer meg til rekkverket. "Neehei" sier jeg skrekkslagen. For det første skal jeg ikke gå alene i et parkeringshus, og for det andre har jeg ingen planer om å dø i heisen. Dessuten måtte jeg ha en muffins etter den grusomme MK-prøven.

Dørene lukkes igjen, og tårene triller som bare det. Jeg skjelver og det er ikke lenge før jeg hyperventilerer. Plutselig begynner heisen å gå igjen og jeg har sluppet rekkverket for å styrte ut når dørene åpnes igjen. Jeg griper raskt rekkverket og får pusteanfall mens heisen går. Til min store glede åpner dørene seg og jeg kommer meg ut av heisen. Rema 1000 har aldri vært så deilig å se igjen. Men så måtte vi tilbake i den helvettes heisen. Jeg går inn, holder meg fast og lukker øynene mens Marte og Simen dør av latter, noe de også gjorde inne på butikken. Jeg er først ut av heisen og jeg kan puste lettet ut av at det var ikke min tur til å dø i dag heller.

Nå sitter jeg med en sjokolademuffins og prøver å roe ned nervene som ikke kommer til å forsvinne med det første. Og det verste er at det jeg har skrevet over, ikke er overdrivelse. Jeg er bare glad jeg ikke ente opp som han fyren under. Han satt faktisk i heisen i 41 timer.

Rubiks kube & Error Code 0141

2009-03-11T17:45:00.000-07:00

Axel var hos meg i dag (sjokk). Og han er med på en sånn ungdomsbedriftdritt, og for å lage det produktet de skal, må de selge noen ting. Og en av de tingene er rubiks kuber. Axel hadde kjøpt seg en, og så flink som jeg er, satt jeg og dillet med den. Før jeg visste ordet av det, var det ikke lenger en kube, men mer som en robottransformers lignende sak. Nå var bare problemet at jeg ikke fikk den til å bli en vanlig rubiks cube lenger. Og Axel var mer eller mindre ganske hissig, for han måtte faktisk betale hele 55 kroner for den. Sjekk ut mitt mesterverk under.

Vi har MK-prøve i morgen, og jeg aner ikke en gang hva det er om. Har fått lest igjennom begge kapittlene, men det vil søren med ikke sitte i hodet mitt. Noen ideer til hvordan det kan være lettere å øve til prøve?

Og ikke nok med det. Jeg måtte låne mammas lesebriller. Synet svikter meg, og jeg tror jeg begynner å bli gammel. Jeg skal snart til optiker for å lese på festlige bokstaver på lang avstand. For jeg sliter, og klarer ikke å se hva som står på tavla i klasserommet en gang. Og stakkars Camilla må ramse opp alt som står der. Prøven kommer til å gå rett til helvette, for jeg var syk den ene uka da jeg tror de hadde masse teori. Jeg får skylde på at jeg bor på Eg og kan få litt retards-rykninger i ny og ne.

Haha, det minner meg om når jeg og Vicci-pikki skulle ta bussen til Eg for noen dager siden. Da var det en mann som kom gående mot oss, mens vi stod på bussholdeplassen. "Sjekk prisen hos Rolf Elektro. Sjekk prisen hos Rolf Elektro. Sjekk prisen hos Rolf Elektro. 66. 66. 66. Vollevannet. Vollevannet. Vollevannet." Stakkar, vi kunne ikke gjøre annet enn å le. Han ligna litt på en blanding av Fleksnes og Flode (puss-puss dyret).

Da jeg satt meg ned klokka tolv om natta for å prøve å lese til MK-prøven igjen, gikk dataen min amok. Den hørtes ut som et nintendospill på speed. Og den ville bare ikke holde kjeft. Så fant den ut at den skulle være så festlig å gi meg en blue-screen. Så skrudde den seg av, og jeg forsøkte å starte den igjen. Så var det på tide med nintendo-high-on-speed igjen, og så kom denne skjermen opp mens den spilte nintendolignende musikk:

Nå er klokka 03.13. Så jeg får vel forsøke å sove. Jeg kommer til å få mareritt om MK-prøven, og jeg kommer til å dø i morgen. Goodbye Tangen, hello kiwi kiwi. Thats right. Jeg må vel jobbe på kiwi resten av livet om jeg skal fortsette å daffe av med skolen. Nå legger jeg meg, så får vi se om jeg overlever torsdagen.

Er det noe galt med meg..?

2009-03-10T00:00:00.001-07:00

Nå orker jeg snart ikke mer. Jeg er så vanvittig sliten og lei. Det er vel ørtene gang jeg griner til jeg endelig sovner. Jeg er ganske grumpy i dag, og nå gidder jeg rett og slett ikke å holde noe tilbake. I det siste har jeg skulket så vanvittig mye. Kan vel skrive en egen bok med bare lista med fravær.

Jeg har skulket flere ganger enn folk bytter truser, og dere er ikke helt uskyldige.

Hvorfor må dere gjøre sånt mot meg? Jeg har mer enn nok å tenke på fra før av, om så skoledagen min skal bli helt forjævlig også. Tenk deg å gå en hel skoledag, fra 8 til 15, uten at èn eneste person gidder å snake til deg? Da kan jeg love deg du føler deg usynlig. Særlig når folk velter over deg og overser det som om du skulle vært luft. Det blir vanvittig slitsomt i lengden, særlig når du sliter med søvn, selvtilitt og har andre problemer å tenke på.

Skolen ble så langt fra slik jeg hadde sett for meg. Alle sier de er så stolte over at jeg har faktisk valgt en linje jeg vil gå, og ikke valgte en linje fordi alle vennene mine tok den. Faen å jeg angrer! Jeg skulle mye heller valgt KKG, for da hadde jeg iallefall hatt noen venner. Tror aldri jeg har vært så loner som nå. Er det noe galt med meg? Hvorfor vil absolutt ingen ha kontakt med meg? De vennene jeg hadde før, som går på KKG nå, får seg nye venner, og jeg blir mindre viktig for dem. De vennene jeg trodde jeg hadde fått her på Tangen, viser seg at når det kom noe bedre enn meg, byttet de heller ut meg med dem. Jeg får så freakin' lyst til å gå på skolen når folk er sånn. Kan noen bare fortelle meg hva jeg gjør galt? Hvorfor overser alle meg, og behandler meg som luft? Greit nok, folk sier de har sympati med meg osv osv osv. Greit det, men hvorfor kan ikke dere ta kontakt? Eller er det bare flere løgner dere slenger i trynet på meg? Jeg klarer ikke mer. Dere sier at dere vet hva jeg går igjennom. Så hvorfor kan dere ikke hjelpe meg med å komme igjennom det, sånn som dere kom igjennom det?

Hvorfor?

Everybody is going away, I'm barely hanging on

2009-03-09T05:29:00.000-07:00

Nå er det en evighet siden jeg har blogget. Grunnen til det er vel fordi det har skjedd så altfor mye i det siste, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Pia dro forresten på fredag. Tror aldri jeg har grått så mye i mitt liv. Trodde aldri det skulle bli så vanskelig å se henne dra, men da hun stod på hengeren og vrinsket.. Da bare knakk jeg sammen. Hun var min første hest, og den beste hesten jeg noen gang har ridd. Klarer ikke beskrive hvor høyt den hesten betyr for meg, og nå er hun borte. Hun dro helt til Sarpsborg, så det er ikke akkurat en kort kjøretur. Men jeg skal besøke henne, uansett hva. Guud som jeg savner henne. Men jeg får bare ta tida til gode, og håpe på at det ikke blir like trist etterhvert, for sånn som det er nå, så føler jeg meg heilt forjævlig. Jeg har prøvd å unngå stallen, men jeg må der til helga for å møkke boksen og paddocken, så andre hester kan flytte inn. Det kommer til å bli vanskelig. Og jeg gruer meg, men jeg må klare det. Slenger med et siste bilde av Pia, fra den dagen hun reiste. =/

I ferien har jeg ikke gjort stort. Stort sett vært med Axel, og Victoria. Se for en sneisen berte jeg og Viccy fant på bussholdeplassen til Hellermyr. (:

Gud som jeg kommer til å savne deg, Victoria. Når du reiser til Venezuela. Jeg kommer til å tisse på meg når du drar, også kommer jeg til å bli veldig svett under øyan. Du betyr så mye for meg. Føler alle bare reiser fra meg nå. Du, pappa, Pia.. Geesh. Men uansett vil jeg at du skal vite at du betyr så utrolig mye for meg. Du aner ikke. Jeg er heilt hjelpesløs uten deg. Du er den jeg alltid kan snakke med når jeg trenger hjelp. Og du er den jeg holder på å le meg i hjel med. Vi har opplevd så mye shitt sammen. Og jeg elsker deg til tusen for det. My little homewreck shitkid. <3

Mer blogging seinere, nå må jeg stikke. Hadem.

min kjæreste er bedre enn din

2009-01-26T13:20:00.000-08:00

... for han overrasket meg med 6 roser, en rose for hver måned vi har vært sammen. I morgen (tirsdag) er det 6 måneder siden vi ble sammen forresten. Jeg smilte så lenge at jeg fikk vondt i kjeften. Men jeg syns det var søtt, særlig når det var 6 stykker, som symboliserer på de 6 månedene vi har vært sammen. Jeg elsker deg, Axel. ^^<3

Nå er jeg lei av snø, kulde og enda mer snø. Alle skoene mine er ødelagte fordi de er gjennomvåte, og ikke nok med det. Jeg måtte til og med låne noen sko av Axel, så jeg subba rundt i sko som var en del nummer for store. Men nå må jeg pakke og glo litt på tv før jeg sovner. Jeg skal nemlig sove hos Axel i morgen. Og han skal spille kamp i Søgne, så det betyr at jeg må stå og fryse i 90 minutter og litt til. Så nå kan han ikke klage, og jeg syns jeg er snill. Så, natta.

club dread, aldri igjen

2009-01-25T15:09:00.000-08:00

Helt tilfeldig switchet Axel over på TV3 denne fredags kvelden, hvor kåte, halvnakne jenter rusler rundt på en øy, søkende etter en plass å spille inn den siste pornofilmen deres. Før vi vet ordet av det, blir mannen som er med i pornoshiten stæbba i skulderen av en indianermann med poncho. Hva faen? Jeg hyler, og Axel ler, og vi fortsetter å se filmen. Og for en sær film. Og jeg ble livredd. Axel satt og halvsov under hele filmen, mens jeg skvatt så han våknet hver gang jeg dunket i han. Filmen var så sær, at jeg måtte bare skrive om den i bloggen. Til meg å være, var den noe komplisert, for det var mange like folk der. Men alle døde, of course, så i grunnen har det ikke noe å si. Uansett. Den var utrolig dårlig laget, men fyfaen. De folkene vet hvordan de skal skremme livsshiten uten av meg. Først og fremst takler jeg ikke halve kropper (takk Criss Angel -.-'). Og jeg skal si deg, når halve mannen hopper opp i en båt for å drepe noen, da hyler jeg. Selv når jeg to sekunder tidligere sa til Axel at "nå hopper halve fyren opp i båten og kverker de!!". Alikavel hopper jeg to meter opp i taket og holder på å gi Axel hjerteinfarkt. Filmen var nasty, og jeg skal aldri se den igjen. Jo kanskje, men ikke frivillig. Men det var værst etterpå.

Først og fremst, når jeg har sett skrekkfilmer, må jeg alltid se på noe koselig før jeg skal sove, ellers blir det en søvnløs natt. Etterhvert, var Axel så trøtt at han bare skrudde av lyset. Jeg må ligge innerst når jeg har sett skrekkfilmer, og jeg hylte, for jeg lå ytterts, og da kan han halvemannen komme å drepe meg først, og det vil jeg ikke. Så jeg hylte, og vi begynte å slåss om hvem som skulle ligge innerst. Jeg hylte så høyt at faren til Axel kjefta på meg. Men uansett. Men Axel er dobbelt (firpelt, men det inrømmer vi ikke) så sterk som meg, at han vant så klart. Og da fikk jeg så panikk at jeg begynte å grine. Jeg takler det bare ikke. Når jeg blir redd, da blir jeg vanvittig redd! Men så snill som Axel er, så lot han meg få sove innerst. (crybaby, men det er sånn jeg liker det, for jeg får alltid viljen min). Men den filmen.. den ser jeg aldri igjen! Særlig når Pacman sangen kom. Æsj!! Den ligger på Youtube, så.. enjoy? Her er iallefall traileren

drømmebukse, mousse-katastrofe og Super D

2009-01-23T15:02:00.000-08:00

Jeg letet etter bukse i 3 og en halv time i dag. Jeg var så utrolig sliten når jeg kom hjem, og da måtte jeg selvfølgelig støvsuge og vaske badet. Flotte greier. Men uansett, så fant jeg meg endelig en bukse. En litt baggy, mørk en, som jeg rett og slett elsker. Kan slenge inn et bilde av den en eller annen gang. Har lett i flere dager nå, men finner ingen jeg liker, ingen jeg passer, og iallefall ingen som er litt stramme i leggen. Hva skjer med at slengbukser er inn? Jeg syns, og kommer alltid til å syns at slengbukser er ugly! Det minner meg om 80-tallet og diskofolk. Grøss. Jeg er glad den tida er over iallefall. Men jeg er fornøyd med buksa, thank god. Hva syns dere om slengbukser? Over halvparten av buksene jeg så hadde jo gigantisk sleng i seg. Wtf? 8

Jeg hater slaps! Fysøren, jeg hater slaps! Jeg skulle til Axel, og før det så hadde jeg kveldsforinga i stallen. Da ble jeg blaut på sokkene, og måtte skifte når jeg kom til Axel. Men ikke nok med det, vi fikk endelig somla oss ut fordi vi skulle til butikken. Men vi hadde ti minutter på oss til butikken stengte, og det tar omtrent ti minutter opp dit. Så vi slafset oss gjennom slapsen og kom oss endelig til butikken, to sekunder før de stengte. Vel tørre inne i butikken finner vi ut at vi skal kjøpe en sjokolademousse som vi kunne lage når vi kom hjem. Og vi kjøpte melk, for det var det eneste som stod på pakka at vi trengte.

Og når vi kommer hjem, lager Axel det klart, og setter det i kjøleskapet. Og på pakka står det at den skal stå i 15 minutter. Nå har den stått i to timer, og ligner på bestemors kjøttkakesaus. Og det samme skjedde sist gang vi (og da mener jeg Axel, for jeg sitter bare på rævva og ser på at han lager mat) skulle lage gelè. Axel glemte å kjøle den ned før vi satt den i kjøleskapet. Det smakte voldtatt spy som hadde gått ut på dato da jeg ble født. Man kan ikke kalle det gelè en gang. Det var flytendes grønne dotter med grønnguggesaus. Nammenam. Men uansett. Nå har iallefall Axel satt moussen ute i snøen(slapsen) i et siste forsøk. Vi kommer vel til å spise den klokka to i natt, kanskje den ikke ligner fult så mye på brunsaus, og litt mer på mousse. Noen fler som har vært uheldige på kjøkkenet? ;o

Jeg kjøpte Manchester DVD til Axel, og ble tvunget til å se den, iallefall en del av den, før faren fikk nok. Han er riktignok Liverpoolfan, så da er det vel ikke så rart. Og takk og lov for at han er det, ellers hadde jeg dødd. Flere timer med Manchester United mimring er ikke akkurat noe for meg. Men uansett. Mens jeg satt å pinte meg gjennom filmen, fant jeg et irriterende spill. Jeg ble avhengig med en gang, men ble forbanna når jeg ikke klarte å komme helt på toppen, fordi jeg hadde glemt en forbanna gnom på bunnen. Du skjønner hva jeg snakker om hvis du spiller det. Legger iallefall til en link under, så kan dere sløse bort litt tid av livet dere til Super D.

http://www.1startside.com/spill/?spill_id=super_d

Musearm og MR, nei takk

2009-01-23T00:56:00.000-08:00

Til morgenen i dag var jeg hos legen. Han skjønte ikke hvorfor jeg fortsatt hadde vondt i foten, og han kunne så vidt ta på foten før jeg hylte og skremte livet av han. Han trodde det var betennelse, men for sikkerthetsskyld ville han at jeg skulle ta MR. Men ikke nok med det. Han leste at det kunne hende jeg hadde gått 6 uker uten å i det hele tatt ha brekt foten! Jeg har slitt meg gjennom 6 uker på den forbanna krykkene som plaget livet av meg, og så var det kanskje ikke nødvendig! Meen, ikke nok med det. I det siste har jeg fått så vondt i skulderen, så sier mamma:

"Kanksje du har fått musearm"

Da knakk jeg sammen og hylte av latter. Men mamma fortalte at det kunne være fordi jeg sitter så mye med pcen og bruker pcmus så mye. Men jeg syns ordet var festlig, så jeg måtte bare skrive det i bloggen, så dere også kan få dere en god latter. Vel, jeg har musearm, og har fått piller for alt mulig, som jeg skal hente på apoteket i dag.

Etterpå skal jeg til byen med Lotten. Det kan bli festlig, for jeg skal ha nye bukser. Og det kan ta lang tid kan jeg fortelle dere.. Dessuten skal jeg kjøpe gave til Axel, for vi har snart vært sammen i 6 måneder. Småg, jeg syns iallefall det er lenge. Dessuten syns jeg han fortjener en gave siden han har holdt ut med meg så lenge. (: Slenger med et bilde av han, som er på skolekortet, som jeg skal stjele av han til nesteskoleår, sånn som jeg gjorde med 1.klassekortet. (:

do I have to let go, and watch you walk away?

2009-01-22T13:58:00.001-08:00

Jeg er så vanvittig sliten akkurat nå. For det første, fordi jeg har vært å trent, og holdt på å dø fordi jeg ikke har trent på en uke. Dessuten er foten og skulderen så voldtatte at jeg vil bare amputere de. Men det ser ut til at det ikke blir noe av det. Uansett, så skal jeg til legen i morgen. Og da skal de se på foten min. Fysioterapauten (aner ikke hvordan det skrives) fortalte meg at han ikke ante hva mer han kunne gjøre, og at det kanskje kunne ha seg sånn at bruddet hadde vokst feil. Faen. Faen, faen faen, tenkte jeg da. Endelig kvitt krykkene, og så må jeg kanskje gå 6 uker til på krykker. Flott, akkurat det jeg trenger nå. Dessuten skal han skjekke skulderen min. Mamma sa jeg kanskje hadde fått musearm (og da knakk jeg sammen av latter), men det er noe man får når man sitter for mye med datamus tenk! Så får jeg vel noen piller så jeg blir litt høy i noen timer.

I dag fremførte jeg PtF prosjektet. Jeg fikk lov av Gjøran å fremføre det bare for lærerne på grunn av alt som har skjedd i det siste. Og det siste jeg vil gjøre er å stå foran en klasse jeg ikke føler meg trygg på. Det er vel derfor jeg savner ungdomsskolen. Men jeg har snakket med Karolinepus, og forhåpentligvis kommer hun til Tangen på medielinja til neste år. Da kommer jeg iallefall til å føle meg litt mindre venneløs. Slengte med forsiden og baksiden til brosjyren, som forresten er av Victoria.

Men nå må jeg sove, for jeg er så trøtt at jeg så vidt ser hva jeg leser. Nadda.

The memories of yesterday

2009-01-20T02:51:00.000-08:00

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Og Victoria sa jeg måtte legge inn et nytt innlegg, så here we go. Kan vel begynne med å fortelle hvorfor jeg er faen så lei av pappa, tangen og media.

For det første, har jeg aldri vært en typisk pappajente. Grunnen til det er vel fordi jeg aldri har hatt en far som har stilt opp for meg, iallefall ikke sånn jeg ser for meg at en far skal stille opp for deg. Nå har det seg sånn at han har ei dame jeg rett og slett ikke takler. Hun er falsk, men det virker som at alle andre syns hun er så fantastisk og virker som verdens beste stemor. Ikke faen. Og ikke nok med det, jeg måtte spørre pappa om de hadde flyttet sammen. Det var ikke snakk om å fortelle meg om noen ting nei. Da ble jeg så forbanna at jeg ikke ville bo hos han mer. I følge han har jeg ikke bodd hos han heller. - Og da snakker jeg om en episode som skjedde i fjor, omtrent en måned før jul. Dama til pappa driver å omøblerer huset vårt (kan vel egentlig ikke kalle det vårt en gang..). Huset deres. Og jeg reagerte jo, for jeg skjønte jo ikke hvorfor en fremmed dame dukket opp i livet, og huset vårt, og plutselig begynte å endre på barndomshjemmet mitt. Hvorfor tok hun kontroll, når det bare var jeg og pappa som bodde der? Så jeg bestemte meg for å fortelle det til pappa. Vet dere hva han svarte?

"Du har jo ingenting du skulle sagt, du er jo bare på besøk her."

Tre måneder etter, nektet han for å i det hele tatt ha sagt noe liknende. For et sjokk at han lyver... Jeg ringte han på torsdag og skjelte han ut. Fortalte han at jeg aldri ville bo hos han igjen, og at han og dama fikk ha et lykkelig liv sammen. Tror dere ikke han ringte meg igjen på lørdag? "Ja, kommer du i dag eller?", som om samtalen fra torsdag aldri hadde skjedd. Det ble mer kranling og jeg skjelte han ut igjen. Jeg måtte få mamma til å ringe til han, og tro meg, de snakker ikke sammen hvis de ikke må. Forhåpentligvis skjønte han det, når mamma måtte fortelle at jeg er så sliten og utslitt av han, at jeg griner hver dag, klarer ikke å gå på skolen og må gå til foreldrekontoret. Jeg orker ikke snakke med han nå, ikke enda. Kanskje aldri..?

Tangen viste seg ikke å være det jeg trodde det skulle bli. Jeg hadde drømmer, jeg gledet meg, sommerfuglene i magen holdt på å ta knekken på meg. Endelig ny skole, nye folk og nye muligheter. De sier det er her drømmer blir skapt og blir til. Bullshit. Min drøm forsvant sakte, men sikkert. I begynnelsen var alt så utrolig bra. Jeg tørte å snakke med folk uten å være redd for at de skulle dømme meg. Jeg var klar, og selvtilitten lå på topp. Men.. som på alle andre skoler, tok "gjeng"-marerittet over. I løpet av noen dager var allerede gjengene dannet, og jeg hang etter. Klassen splittet seg, og hvor stod jeg? Ingen steder. Jeg hadde ingen å gå til. Alle hadde en eller annen å gå til. En de kjente fra før av.

"Jeg kjente ingen, og det gjør jeg fortsatt ikke."

Og jeg ble hele tiden fortalt at det var så utrolig flott at du tørte å velge en linje du ville gå på, enn å gå på samme linje som vennene dine. Den trygge, gode omgivelsen med de gamle vennene dine. "Du blir så sterkere av å ta egne valg". Bullshit! Jeg har aldri vært så ødelagt i hele mitt liv. Aldri vært så langt nede som jeg er nå. Og selvfølgelig blir hele situasjonen verre når vennene mine forteller at de var på kino med hun og han og hun og hun og alle de 40 nye vennene deres. Takk, gni det inn, sånn ja. Flotte greier. Nå klarer jeg iallefall å løfte meg opp fra bakken. Jeg tviler på at folk forstår hvor jævlig det er. Å sitte igjen helt alene mens alle andre flyr av sted med vennegjengen sin. De løper av gårde med sine 40 venner, mens jeg sitter igjen med.. èn? Og hva gjør jeg hvis hun forsvinner? Graver meg ned i et hull sammen med Saddam? For å være ærlig, så frister det nå. Rømme vekk fra alle problemer, pappa, skolen. Det er faenmed ikke lett å være sjenert og gå på en skole hvor man kjenner null og niks. Prøv det, du kommer ikke til å like det.

Det huset så vi jo for 20 min sia...?

2008-12-30T13:53:00.001-08:00

Jaam.. Nå er det lenge sida jeg har blogga her.. Som sagt, jeg er ikke flink nok til å oppdatere bloggen min. Sånn er det alltid. Vel, jula tror jeg vi hopper over, og så kan jeg heller fortelle om gårdsdagen.

Jeg dro til Lotten, og etterhvert joina Inga oss. Vi så Kalde Føtter. Jeg lo så jeg nesten tissa på meg. Slenger på traileren. Anbefales på det sterkeste!

Men det jeg egentlig skulle komme fram til.. Da vi var ferdige med filmen, skulle de følge med til Rona, for jeg skulle til Axel. Vi gikk sånn i halv ti tida, for vi skulle innom Marie også. Så går vi inn med noen boligfelt, fordi de påstod at det var en snarvei. Og jeg gikk jo rett på, for min stedsans sucks big time. Da vi kom til golfbanen og mot tømmerstø skjønte jeg ingenting, men fyfaen å de klarte å lure meg. Herregud. De gikk opp bakken ved golfbanen, og jeg gikk rett på. Gjett hvor vi havnet. Odderhei. Åjadda. Og vi gikk oss vill. Jeg hadde iallefall gått meg vil da jeg gikk ut døra til Lotten. Dessuten så vi samme lastebil tre ganger. Jeg tok jaffal ikke hintet.. (a) Vi dro fra Lotten halv ti. Så jeg rakk frem til siste M2 buss kvart på tolv. Geesh ><' Så nå har jeg skjønt at jeg ikke skal stole på de to igjen. Hiver på et bilde av Lotten og Inga på Odderhei.

God jul da..

2008-12-17T00:05:00.001-08:00

Sjokk at jeg ikke klarer å oppdatere bloggen min. Tror aldri jeg har klart å hatt en blogg eller hjemmesiden som jeg ikke har glemt å oppdatere med jevnlige mellomrom. Jeg har rett og slett gått litt tom for ting å skrive om.. Så nå slenger jeg bare inn masse shit.

Jeg er vel kanskje en av de få som gleder meg til jul. Denne jula skal jeg være hos pappa, og det er ikke akkurat en god ting, særlig ikke når du nettopp har fått høre fra din far at du trenger jo egentlig ikke klage på åssen vi har det her, du bor jo ikke her, du er jo bare på besøk annenhver helg. Takk. Nå mistet jeg akkurat hjemmet jeg har hatt siden jeg var 4 år. Jeg gleder meg bare til jula er over, så kan vi bare gå hver vår vei, så slipper jeg å late som at alt er flott og fint mellom oss. God Jul da..

Jeg falt av Pia igjen, så nå er foten enda mer voldtatt om det er mulig. Jeg og Vicci-pikki skulle ri til sukkevannshallen, så skulle vi over en bru. Tror du ikke det var en haug med fugler som aboslutt skulle lette da? Da fikk hesten min mensen og skulle hjem igjen, så hun skvatt ut til sida så jeg hang som en eller annen fyllik ved siden av. Og jeg måtte slippe taket, hvis ikke hadde hun sikkert tråkket på meg. *dramaqueen*. Så nå får jeg enda mer bank av fysiomannen.

Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg. Jeg har dødslyst på en kjole jeg fant på Floyd, i og med at jeg ikke finner noe på de andre tusen butikkene.

Hadem. Og god jul...

I'm waiting for you

2008-12-03T00:33:00.000-08:00

Lenge sida jeg har blogga nå. Har hatt ganske dårlig tid, i og med at vi holder på med sinnsykt mange prosjekter. Akkurat nå stresser jeg over fotoprosjektet. 10 bilder skal leveres i morgen, og fem av de skal være analysert.. Herregud.. Jeg har bare tre bilder! Geesh.. Dessuten trenger jeg hjelp til å velge. Jeg kan bare ha to av de bildene nedenfor.. Hjelp? ><' Jeg aner ikke hva jeg skal ta bilde av lenger. Jeg mista heilt motet når jeg tok over 100 bilder, og da jeg kom tilbake, var alle slettet.. Karmaen min suger. Noen forslag? Jeg har ett bevegelsesbildet også. Så nå mangler jeg bare enda et bevegelsesbilde, to med stor dybeskarphet, to studiobilder og to frysbilder..

Dessuten er jeg sulten. Og jeg er blakk. Og jeg har enda ikke fortalt mamma om piercinga. Hun kommer til å klikke. Åssen i huleste skal jeg fortelle henne at jeg brukte 500 på piercing, når hun sa i dag at jeg kunne bruke de på sminke og tøy i morgen? ><' Axel drepte meg nesten i går. Vi måtte stå 45 minutter å vente på den jækla hånesbussen. Hånesbussen suger måkeballer. Så jeg heiv en snøball på han. Han døypet meg. Ikke at det var noe særlig myk snø jeg landa i heller. -.-'

La til en nydelig sang som de spilte i den nye Hills-episoden. Renee Cassar - Waiting. <3>

Hadem!

superhuman

2008-11-28T03:38:00.000-08:00

Jeg er ikke i noe særlig humør til å blogge for tida. Det er så altfor mye kranling og drama som foregår.. Er som å bli dyttet inn i en såpeopera på TvNorge eller Tv3. Akkurat nå har vi matte. Men jeg klarer ikke å konsentrere meg om det som står på tavla. Der står det bare en haug av tall og jeg ser ikke noe logisk på det.. Har andre ting å tenke på, hvorfor skal jeg måtte konse om matematikk nå? Det er ikke mange timene igjen, så er jeg å får piercing i navlen.. Det blir skummelt, men gøy. For det har jeg hatt lyst til lenge, jeg har bare ikke tørt. Egentlig var det meninga at jeg skulle gjøre det på tirsdag, men Victoria var så treig med å komme seg til byen. Så da vi endelig kom oss bort til ho dama, tror du ikke det var stengt da? Joda, selvfølgelig. Og ikke nok med det. Vi dro bort der igjen i går. Og da var det faktisk åpent. Men tror du ikke dama hadde gått for dagen, rett og slett fordi det var så stille på jobb. Da ble jeg hissig, og hadde mentalt mensen resten av dagen. Men i dag, i dag SKAL jeg ha piercing, om jeg så skal stikke høl selv. Jeg og Victoria skal forresten bli nonner. Så vet dere det. Og Axel har bursdag i dag. Han blir 17. Han mobber meg fordi jeg er tre måneder mindre enn han, men bare vent. Jeg har nemlig de 9 andre månedene å mobbe han på. :) I går har vi vært sammen 4 måneder. Jeg fikk et kjempe fint smykke av han. Det var en hvit perle med et lite hjerte over, som matcher det andre smykket jeg fikk av han da vi hadde vært sammen 1 måned. :)<3

Axel har ødelagt meg. Jeg har begynt å høre på hip-hop og rap. Men jeg sverger, jeg skal ikke konvertere over til techno. Da får noen skyte meg. Anbefaler alle å høre Chris Brown - Superhuman. Den er smågefin. Geesh, hva skjer med meg? ><'

I will remember you..

2008-11-24T11:13:00.000-08:00

Gather up your memories. Hold on to what you know. And everythings been moving way to fast. You thought that you found something that would last, and it passed.
Do I have to let go, and watch you walk away? And do I have to let go, and wish you would have stayed? And even though, the letting go, can be the hardest part.. I think its time you start living like youre loved again..
- Lyrics by Jonatahn Clay; Back To Good

For en utrolig hest du var. Men det gikk så langt, så altfor langt. Jeg orket ikke mer. Og jeg tror vi begge var slitne. Vi hadde så mange herlige oppturer sammen.. men alt jeg klarer å se nå, er nedturer. Det gikk ikke mer. Vi var for like, vi var for stae begge to til at det kunne gå bra. Du ble for mye, og jeg ga deg opp.

Jeg husker det som om det var i går. Første gangen jeg skulle prøve å ri deg. Hjertet var oppe i halsen og sommerfuglene løp om kapp i magen min. Der stod du. Inne i boksen og tittet ut med de nydeligste øynene jeg noen gang har sett. Det var da jeg visste at du, du var perfekt.

Du gjorde så mye for meg. Jeg gikk fra å være en redd, usikker jente, til å bli en jente med troen på seg selv og jeg fikk endelig selvtilliten tilbake. Det var på grunn av deg. Ingen hadde troen på meg og deg. Ingen trodde jeg skulle klare å håndtere en 6åring, ikke når det var min første hest. Men vi viste dem. Vi viste dem at vi kunne klare dette, sammen!

Jeg klarer rett og slett ikke mer. Det er så vanskelig. De dagene da du er som du var da jeg kjøpte deg. De er så herlige. Men så kommer de vonde dagene. De dagene da alt går galt. Da du nekter å høre, du vil bare ikke. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Jeg prøver å forstå, men du vil ikke åpne deg. Ikke sånn som før. Jeg har sviktet deg. Jeg vet det. Jeg besøkte deg ikke ikke så mye som jeg burde ha gjort etter ulykken. Jeg var redd. Jeg var redd etter fallet, og jeg var redd for deg. Ingenting ble det samme, ikke etter ulykken. Men det var ikke din feil. Jeg vet det, jeg vet det nå. Jeg burde aldri klatret opp på deg den dagen. Det er mye jeg ikke skulle ha gjort.

Jeg savner deg. Og de siste ukene, kanskje månedene, jeg har igjen med deg, de skal jeg nyte. For du er en utrolig hest, og jeg vet jeg kommer til å angre på at jeg solgte deg. Men det er det beste, det beste for begge. Du får et godt hjem med en eier som kan ta vare på deg, som kan gi deg den treningen du trenger. Og jeg kommer alltid til å elske deg, uansett.

Klassebilde?

2008-11-24T10:34:00.000-08:00

I dag tok vi bilder, igjen. Jeg skjønner fortsatt ingenting, og i dag fikk jeg vite at vi skal ha 10 bilder som vi skal levere inn med rapport og hele greia. Kjempe flott, tenker jeg da. Med tanke på at jeg ikke har en shitanelse om hva vi holder på med!

Jeg kunne sittet i timesvis å hørt på Øystein forklare om lukketid og blender, men det hadde sørenmed gått inn det øret og ut det andre igjen. Hjelp. Jeg sliter, og jeg kommer til å dø. Han skal ha 2 med stor dybdeskarphet,
2 med liten dybdeskarphet, 2 med bevegelse, 2 med fryst bevegelse og 2 bilder fra studio. Ett av bildene skal være tatt med blits og ett skal være tatt med halogenbelysning. Som sagt, jeg sliter! Men dagen ble litt bedre da Øystein skulle prøve å ta bilder av oss. Først så jeg ut som et lykketroll på amfetamin, og så skulle vi løpe mot han mens han tok bilde. Stakkars Camilla. Martin trengte oppmerksomhet, så han dyttet Camilla så hun falt. Da lo jeg, og dagen ble mye bedre.

I dag forsøkte jeg faktisk å spille WoW. Det var da jeg fant ut at jeg suger i WoW, og at jeg skal lære meg å banke de spæddetrollene. Dessuten ble jeg spist av en rosa snigel. Det var ikke festlig, og Axel måtte ta over når jeg begynte å hyle.. Men jeg syns jeg var flink, særlig til å løpe vekk fra de grønne edderkoppene.

I morra skal jeg ta piercing i navlen. Inga, Viggen og Axel skal være med. Jeg kommer til å dø.

Hadem.

Umh.. ISOhvaforno?

2008-11-20T02:52:00.000-08:00

Geesh, i dag hadde vi også om fotografering. Og dette går vanvittig dårlig. Jeg aner ikke hva læreren snakker om, og alt som kommer ut av han er bare forvirrende babbel.. Alt snakket om blender og lukkertid gjorde meg bare enda mer forvirret, men han fant ut at det var best å stille inn kamerat for meg, for jeg skjønte ikke en dritt av det jeg stilte på. Men etter at han hjalp meg, gikk det iallefall litt bedre, tror jeg? Setter pris på kommentarer :D

} Sorry for at det er hvit bakgrunn, men det gidder jeg ikke å endre på nå. ><'

Dette ble jeg mest fornøyd med i grunnen.. Jeg hang opp lampa selv. *proud* 8}

Jeg aner ikke åssen jeg klarte det, men det er ikke redigert med fargene på lyset.

Portrettbilder

2008-11-19T12:16:00.000-08:00

Jessda. I medietimen i dag dro vi ned til bystranda for å fotografere hverandre. Det gikk ikke akkurat så veldig bra, for jeg suger i dette. Dessuten måtte jeg bare vise frem skillza i Photoshop med et bilde av Camilla.. Men her er jaffal noen bilder jeg tok.. Malene og Camilla er sånn btw fødte modeller. ><' Og Tuva og Marte er like normale som alltid. :)

><'

2008-11-18T05:01:00.000-08:00

Greeit, jeg vet jeg suger i å oppdatere blogger, men jeg kanke noe for at jeg er populær og ikke har tid til å sitte foran pcen.. (a) Liten oppdatering;

Jeg var hos legen på mandag. Der fikk jeg vite at jeg har en betennelse i foten.. Festlig.. Så nå går jeg på medisiner. Og hvis det ikke blir bedre etter 10 dager, må jeg opp på sykehuset og kanskje operere.. Kjempe festlig..

Meen. Til helga skal jeg til drammen med Vicci-pikki. Det blir råfestlig, og tanta hennes har lovet oss en overraskelse.. Gleder meg vilt. Vi reiser fredag kl. 3 en gang.. Og så kommer vi hjem på søndagen, en gang.. Dessuten fant jeg et bilde av meg og Axel fra festen på fræddan. :)

Hadem.

The nightmare

2008-08-12T02:52:00.000-07:00

Tenk at du må gå til et sted hver eneste dag, og du vil heller dø enn å være der? Det er forferdelig, og jeg håper ingen behøver å gå igjennom det samme som meg.

Aldri igjen
Jeg var i kjempe humør og kunne ikke vente med å komme meg til stallen. Har vel aldri syklet så fort i hele mitt liv. Det var merkelig i grunnen, for sammen med gleden, var jeg virkelig hjelpesløs. Hva hadde jeg gjort? Jeg er vel ikke klar for å ta vare på meg selv OG en hest i tilegg? Men da jeg fikk se henne, la jeg vekk den bange følelsen av at noe galt kom til å skje, noe jeg ikke burde.

Etter noen uker i stallen, følte jeg i grunnen at jeg hadde det helt topp. Jeg hadde fått nye venner og Pia var en drøm. Men det lå ett eller annet i lufta, som jeg ikke helt kunne sette fingeren på. Men det skulle jeg snart få vite..

Først og fremst la jeg merke til hvor mye baksnakking det egentlig var i stallen. To venninner kunne sitte å snakke sammen med meg, men idet den ene gikk, begynte den andre å snakke dritt om henne. Jeg valgte å ikke blande meg, men på en eller annen måte ble jeg trekt inn i det, i og med at jeg stod i kjellerstallen, noe som automatisk jekket meg langt ned på rangstigen. Det var noe helt annet enn å stå oppe i hovedstallen, for der omgikk du rike og bortskjemte jenter som så ned på alt og alle.

Jeg husker særlig den ene gangen, da jeg hadde ridd på banen. Ja, jeg brukte pisk, og ja, jeg slo henne noen ganger for hun ville ikke høre. Og nei, jeg misshandlet henne ikke. Men det fikk jeg høre av en dame som kom ned i kjellerstallen. Hun hadde sett at jeg hadde stått og misshandlet hesten min. Jeg skjønte ikke hva hun snakket om, for det var sånn ridning jeg var vant til på Epona. Hun kjeftet på meg, og sa at hun ikke ville se sånt igjen. "Hei til deg også, har jeg møtt deg før?" tenkte jeg, for en velkomst. Jeg klarte å holde meg helt til damen forsvant rundt hjørnet, før jeg brøt ut i gråting. Jeg taklet ikke mer.

Og det ble bare verre. Folk sa jeg stjal børster og utstyr av dem, èn hevdet til og med at hun hadde sett at jeg hadde tatt børstene hennes rett foran nesen hennes. Flere sa at jeg misshandlet Pia, selv om jeg sluttet å ri med pisk, for jeg var livredd for hva folk ville tro om meg. Jeg fikk også vite en hel haug om den forrige eieren. Jeg hadde dritt opp etter ørene av folk jeg ikke en gang kjente, og jeg kom aldri inn i noen av gjengene. Og det var grusomt. Tenk at du må gå til et sted hver eneste dag, og du vil heller dø enn å være der? Det er forferdelig, og jeg håper ingen behøver å gå igjennom det samme som meg.

Jeg har gått igjennom mye mens jeg stod på den stallen, og jeg tror egentlig det er det som har hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg er ikke redd lenger. Jeg tør å snakke for meg, og jeg klarer å si imot om det er noe jeg ikke er enig i. Eneste grunnen til at jeg var der, var på grunn av pia.

Hadem.

Here we go again

2008-08-11T16:13:00.000-07:00

Ja, da prøver jeg igjen. Enda et prosjekt som jeg er fast bestemt på å klare å fullføre. Noe jeg selvfølgelig ikke har troa på. Jeg har gitt opp alt som kan kalles dagbøker, men får vel forsøke å blogge istede. Anyway, tenkte jeg kunne begynne med å skrive litt meg. Jeg er ei jente på 16 år. Født i Oslo, men har vokst opp i Kristiansand siden jeg var 4. Akkurat nå skal jeg begynne på media og kommunikasjon på Tangen videregående. Jeg er pissnervøs, men det blir nok bra, forhåpentligvis. (hvis jeg ikke ender opp som en venneløs taper) Jeg har selvfølgelig verdens flotteste kjæreste, Axel pewsie. Og en hest av alle ting.