Everybody is going away, I'm barely hanging on

Nå er det en evighet siden jeg har blogget. Grunnen til det er vel fordi det har skjedd så altfor mye i det siste, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Pia dro forresten på fredag. Tror aldri jeg har grått så mye i mitt liv. Trodde aldri det skulle bli så vanskelig å se henne dra, men da hun stod på hengeren og vrinsket.. Da bare knakk jeg sammen. Hun var min første hest, og den beste hesten jeg noen gang har ridd. Klarer ikke beskrive hvor høyt den hesten betyr for meg, og nå er hun borte. Hun dro helt til Sarpsborg, så det er ikke akkurat en kort kjøretur. Men jeg skal besøke henne, uansett hva. Guud som jeg savner henne. Men jeg får bare ta tida til gode, og håpe på at det ikke blir like trist etterhvert, for sånn som det er nå, så føler jeg meg heilt forjævlig. Jeg har prøvd å unngå stallen, men jeg må der til helga for å møkke boksen og paddocken, så andre hester kan flytte inn. Det kommer til å bli vanskelig. Og jeg gruer meg, men jeg må klare det. Slenger med et siste bilde av Pia, fra den dagen hun reiste. =/

I ferien har jeg ikke gjort stort. Stort sett vært med Axel, og Victoria. Se for en sneisen berte jeg og Viccy fant på bussholdeplassen til Hellermyr. (:

Gud som jeg kommer til å savne deg, Victoria. Når du reiser til Venezuela. Jeg kommer til å tisse på meg når du drar, også kommer jeg til å bli veldig svett under øyan. Du betyr så mye for meg. Føler alle bare reiser fra meg nå. Du, pappa, Pia.. Geesh. Men uansett vil jeg at du skal vite at du betyr så utrolig mye for meg. Du aner ikke. Jeg er heilt hjelpesløs uten deg. Du er den jeg alltid kan snakke med når jeg trenger hjelp. Og du er den jeg holder på å le meg i hjel med. Vi har opplevd så mye shitt sammen. Og jeg elsker deg til tusen for det. My little homewreck shitkid. <3

Mer blogging seinere, nå må jeg stikke. Hadem.